Selskaper kan bli ansvarlig for manglende forebygging av skatteunndragelser i Storbritannia


Internasjonale mangemillionærer som blant annet investerer i eiendommer i London, vil oppleve nye utfordringer i Storbritannia. Det er budskapet i den nye 'Criminal Finances Act 2017'. Dette nye lovgivningstiltaket rammer ikke bare skatteflyktninger, organisert kriminalitet og hvitvasking. Det kan også vise seg å bli et effektivt virkemiddel for å bekjempe terrorfinansiering. Det er kjent at terrorister benytter mange av de samme offshore-løsningene og fantomselskap med sporløse representanter og bakmenn som skatteunndragere og organiserte kriminelle grupper. Jeg tipper at vi kan vente flere tiltak fra Storbritannia for å ramme terrorfinansiering etter den siste tids hendelser.


Criminal Finances Act 2017 har ennå ikke trådt i kraft. Det forventes at loven vil ha virkning fra september 2017.

Loven introduserer to nye former for selskapslovbrudd for manglende forebyggende tiltak mot nasjonal og utenlandsk skatteunndragelse. Disse har ekstraterritoriell rekkevidde.

Ansvar for manglende forebygging av skatteunndragelse

Loven rammer skatteunndragelse i Storbritannia og skatteunndragelse i utlandet. Selskaper kan bli straffeansvarlige for skatteunndragelse også i de tilfeller der ansatte og andre som yter tjenester for eller på vegne av selskapet, svikter i forebyggingen av skatteunndragelse.

Bestemmelsen rammer selskaper som er registrert i Storbritannia, har partnerskap der eller driver virksomhet i Storbritannia. Selskaper kan også rammes om deres adferd i Storbritannia utgjør en del av tilretteleggingen for utenlandsk skatteunndragelse.

Hva kreves?

HM Revenue & Customs har utarbeidet et utkast med retningslinjer om hva selskaper bør gjøre for å forhindre skatteunndragelse. Disse retningslinjene omhandler blant annet risikovurdering, risikobaserte prosedyrer for forebygging av skatteunndragelse, ledelsens engasjement, bakgrunnsundersøkelser (due diligence), intern kommunikasjon og opplæring samt overvåking og vurdering av at tiltakene fungerer (med andre ord internkontrolltiltak slik vi kjenner det fra COSO – modellen).

Ved brudd på reglene om skatteunndragelse må selskapet selv føre bevis for at de hadde slike prosedyrer for forebygging som det var rimelig å forvente, eller at det ikke var rimelig å forvente at selskapet skulle ha mulighet til å forebygge.