Den historiske beslutningen som ble tatt i FATF om terrorfinansiering

Da Erling Grimstad var assisterende ØKOKRIM-sjef var han delegasjonsleder for Norges delegasjon til Financial Action Task Force (FATF) høsten 2001. Der ble det besluttet at terrorfinansiering skulle være en del av hvitvaskingsregelverket. Få vet imidlertid bakgrunnen for at denne beslutningen ble tatt, og Erling vil i dette blogginnlegget fortelle om historien for denne beslutningen.



Terroraksjonene i USA 11. september 2001 (9/11)

Mange av de som opplevde terroraksjonene mot USA den 11. september 2001, trodde nok at verden aldri ville bli den samme. Plutselig visste alle hvem Osama Bin Landen og Al-Qaida var. Usikkerheten og redselen bredte seg i etterkant av angrepene. Hva var dette og hvor i verden ville tilslaget komme neste gang? Kunne verden i det hele tatt beskytte seg mot denne formen for terrorisme? Ville vårt åpne samfunn, våre demokratiske verdier og personvern bli ofret til fordel for kontrolltiltak der alle kunne mistenkes inntil det motsatte var bevist?


Fortsatt er det mange som husker nøyaktig hvor de var da de to passasjerflyene fløy rett inn i tvillingtårnene i New York. Jeg glemmer aldri de menneskene jeg møtte i USA omtrent én måned etter terroraksjonene. De var kun opptatt av å finne ut hvordan USA kunne beskytte seg mot fienden, og stille fienden til ansvar dersom de fant ut hvem de var. Det var uklart hvordan amerikanske myndigheter skulle makte å beskytte seg mot den nye faren som rammet USA. Noe måtte skje - og det raskt. Alle ressurser ble satt inn for å bekjempe trusselen som få hadde tatt alvorlig før angrepet den 11. september 2001.


Møtet i FATF i oktober 2001 var preget av alvor

Stemningen var til å ta og føle på. Frykten var synlig i øynene på mange av dem som var tilstede under møtet hos Financial Action Task Force i Washington DC oktober 2001. I dette møtet ble det bestemt at de samme reglene som var implementert for å bekjempe hvitvasking, også skulle gjelde for bekjempelse av terrorfinansiering.


Kontrollen for å komme inn i USA var streng og køene lange. Kontrolltiltakene for å komme inn på FATFs møte var enda strengere enn flyplasskontrollen.


De første funnene som var gjort av Federal Bureau of Investigation (FBI), viste at Mohammed Atta og de andre terroristene som sli til 9/11, hadde finansiert flygerutdannelse, reise og hotellopphold o.l., med penger sendt gjennom egne strukturer - etter hvert kalt undergrunns-bankvirksomheter (hawala banker).



Slike betalingsformidlingstjenester hadde skjedd i årtier og hadde fått anledning til å leve sitt eget liv uten oppmerksomhet fra myndighetene. Penger ble sendt mellom personer som myndighetene karakteriserte som ukjente avsendere og mottakere. Bare partene i transaksjonene og de som opererte undergrunns-bankene eller systemene, visste hvem som var avsendere og mottakere. Over store deler av verden fantes slike systemer. I Norge ble det avdekket to slike system som til sammen sendte omkring NOK 500 millioner ut av Norge hvert år. Kun de involverte partene i betalingstransaksjonene visste hva som foregikk.


På kort tid ble disse autoriserte betalingsformidlerne helt sentrale i myndighetenes kamp mot terrorfinansiering. Det var oppdaget at terroristene hadde benyttet tilsvarende system for å skjule midler til terrorformål. Myndighetenes strategi ble å strupe pengeoverføringer som kunne gå til terrororganisasjoner eller terrorformål som ledd i å nedkjempe terrorister.


Mange av oss som var på FATF-møtet denne dagen, så selv skadene et passasjerfly hadde gjort i den massive Pentagon-bygningen. Altså, selve symbolet på USA sitt maktsenter og hovedbase for de fleste etteretningsoperasjoner som ble gjennomført av amerikanske myndigheter. Mange av de vi møtte hadde opplevd frykten som fulgte da det ble klart at flygeledere mistet kontroll med flere passasjerfly samtidig. Dette var passasjerfly som viste seg å være kapret av terrorister. Alvoret var tydelig og mange visste at risikoen var tilstede for at de samme terrorgruppene kunne slå til mot andre land når som helst.


Jeg møtte ansatte i sentrale offentlige instanser i Washington DC som fortalte om sine opplevelser da vindusruten på deres kontorer knuste som følge av trykkbølgene som oppstod da passasjerflyet traff Pentagon-bygningen. Det var ingen tvil om at hendelsen forandret mange av dem.


I Norge hadde vi allerede innfri midlertidig lovgivning (provisorisk anordning), som innebar muligheter til å fryse midler som kunne mistenkes å gå til terrorformål. FNs fryslister ble etablert som en ordning for å fryse midler som kunne tilhøre listeførte personer i banker over hele verden. Også i Norge.


Det ble et historisk møte i FATF

USAs justisminister John Ashcroft stod på talerstolen ti meter fra meg, og gjorde det tydelig for alle oss delegater at dette var en historisk dag. Ashcroft fortalte at FATF-delegatene hadde muligheten til å fatte beslutninger som var sentrale i kampen mot internasjonal terrorisme. Det var ingen tvil om at USAs justisminister lendet det var opp til delegatene å bli enige om en formulering og et vedtak som alle kunne bli enige om.


Til og med delegatene fra USA var villige til å fire på sine krav for å få fastsatt et vedtak som kunne bidra til å strupe midler gjennom det finansielle system til terrororganisasjoner.


Jeg vil tro at de fleste av oss som var tilstede tenkte gjennom ansvaret og betydningen av å komme frem til et vedtak i FATF som kunne få betydning for å forhindre finansiering av internasjonale terrorisme.



Hvorfor er denne historien viktig?

I ettertid er denne historien sentral for å forstå hvorfor hvitvaskingsregelverket også omfatter terrorfinansiering. Regelverket har sin opprinnelse i terroranslaget mot USA 11. september 2001. De som husker terroraksjonen vet hvorfor banker og andre rapporteringspliktige er pålagt å fryse midler til personer som kan knyttet til terrororganisasjoner. For noen av de som ikke kjenner denne bakgrunnen, kan reglene om terrorfinansiering i hvitvaskingsregelverket, oppfattes som enda en unødvendig og meningsløs administrativ belasting for finansinstitusjonene.

Kontakt oss

(+47) 997 97 542

hello@governance.no

Gaustadalléen 21,

0349 Oslo,

Norge

  • White LinkedIn Icon

© 2017-20 Advokatfirmaet Erling Grimstad AS