Virksomheter må respektere grunnleggende menneskerettigheter – Åpenhetsloven

Den 1. juli 2022 trer åpenhetsloven i kraft. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmenheten informasjon om disse forholdene.

Loven vil blant annet gjøre det enklere for forbrukere å ta informerte kjøpsvalg, gi media informasjon som kan bidra til å avdekke, påvirke og videreformidle samfunnsviktig informasjon, og gi investorer informasjon for å kunne foreta etiske investeringer.

Overordnet om åpenhetslovens krav til virksomhetene

Loven stiller særlig to krav til virksomheter.

  1. For det første pålegges virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger for å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har tilknytning til.
  2. For det andre pålegges virksomheter å dele informasjon. Dette inkluderer plikt til å offentliggjøre redegjørelser for aktsomhetsvurderingene og plikt til å gi informasjon til allmennheten og tilsynsmyndighetene ved forespørsel.

Forbrukertilsynet er gitt ansvaret for å føre tilsyn med loven og gi veiledning til virksomhetene. Markedsrådet behandler klager på Forbrukertilsynets vedtak. Forbrukertilsynet og Markedsrådet (uavhengig, men underordnet Barne- og likestillingsdepartementet) kan fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Åpenhetsloven tar utgangspunkt i anbefalingene som følger av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Åpenhetsloven skal fungere sammen med disse. Virksomheter bør derfor også se hen til disse dokumentene i arbeidet med etterlevelsen av åpenhetsloven.

Hvem pålegges plikter etter åpenhetsloven?

Loven stiller krav til større norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, samt større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige her. Med «større virksomheter» menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5 (hovedsakelig allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper), eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  • Salgsinntekt på 70 millioner kroner
  • Balansesum på 35 millioner kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret tilsvarende minimum 50 årsverk

Virksomheter omfattet av loven kan komme til å stille krav til sine underleverandører og forretningspartnere. Det kan derfor være fordelaktig for mindre virksomheter å iverksette tiltak for å sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Videre kan det være grunn til å merke seg at åpenhetsloven skal evalueres etter at den har virket en periode, og at det både kan bli aktuelt å utvide gruppen av virksomheter som er omfattet, og de krav som stilles til virksomhetene.

Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger

Åpenhetsloven stiller krav til at virksomheter som er omfattet av loven gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Åpenhetsloven § 4 stiller krav til at virksomhetene må:

  • Forankre krav til ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer.
  • Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til. Men også forhold som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
  • Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser.
  • Følge med på gjennomføring og resultater av tiltak som utføres av virksomheten.
  • Kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert.
  • Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.

Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig og stå i forhold til;

  • virksomhetens størrelse og art,
  • konteksten virksomheten finner sted innenfor (slik som størrelsen på selskapet, bedriftens operasjonelle kontekst, forretningsmodell, posisjon i leverandørkjeden og type produkt og tjenester), og
  • alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Plikten til å gi informasjon

Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven plikter videre å dele informasjon for å sikre åpenhet. Dette innebærer for det første at virksomheter må offentliggjøre sin redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som er gjennomført. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside og oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlig endringer i virksomhetens risikovurderinger.

Videre plikter de virksomheter som omfattes av loven å informere enhver som ber om det skriftlig, om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser kartlagt i aktsomhetsvurderingene. Slik informasjon skal som hovedregel gis til den som forespør den innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt. Det finnes enkelte snevre unntak fra plikten til å gi informasjon.

Virksomhetene plikter også å gi informasjon til Forbrukertilsynet og Markedsrådet, i den utstrekning myndighetene krever det for å kunne utføre sine oppgaver.