Nytt hvitvaskingsregelverk


Nytt hvitvaskingsregelverk (ny hvitvaskingslov og -forskrift) trer i kraft 15. oktober 2018. Med det nye regelverket følger nye krav og forpliktelser for rapporteringspliktige foretak. Det er blant annet tydelige krav til at opplæring av ansatte må dokumenteres. Det nye hvitvaskingsregelverket avklarer også spørsmål om behandling av personopplysninger og forholdet til personopplysningsloven (GDPR).


Nye krav og forpliktelser for en rekke foretak

Den nye hvitvaskingsloven (vedtatt 1. juni 2018) og hvitvaskingsforskriften (vedtatt 14. september 2018), trer i kraft 15. oktober 2018. Fra samme tidspunkt oppheves någjeldende hvitvaskingsregelverk.

Regelverket er basert på EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og inneholder flere nye plikter for rapporteringspliktige, herunder banker, betalingsforetak, forsikringsselskap, eiendomsmeglere, verdipapirforetak, finansieringsforetak, forhandlere av verdifulle gjenstander, advokater, revisorer, regnskapsførere og andre som fremgår av hvitvaskingslovens regler.

Konsekvensene ved regelbrudd

Noe av det som er nytt, er sanksjonene ved eventuelle regelbrudd. Banker, forsikringsselskap og andre kan risikere sanksjoner i form av overtredelsesgebyr fra tilsynsmyndigheten med inntil kr 44 millioner. Også styremedlemmer, daglig ledere, hvitvaskingsansvarlige og andre ledere risikerer et personlig overtredelsesgebyr ved regelbrudd.

Overtredelsesgebyr kan være aktuelt ved disse regelbruddene

  • krav til risikovurdering,

  • rutinebeskrivelser,

  • risikobasert tilnærming,

  • kundetiltak og løpende oppfølging,

  • undersøkelses- og rapporteringsplikten,

  • plikten til ikke å gjennomføre mistenkelige transaksjoner,

  • oppbevarings- og registreringsplikt,

  • brudd på avsløringsforbudet, og

  • internkontroll og opplæringsplikt.

Både rapporteringspliktig virksomhet og styremedlemmer, daglig ledere, hvitvaskingsansvarlige og andre ledere kan straffes etter hvitvaskingsloven § 51 med bøter ved bestemte typer av overtredelser av hvitvaskingsloven. Ved skjerpende omstendigheter kan personer som nevnt, straffes med fengsel inntil 1 år.

I tillegg til hvitvaskingsregelverket inneholder straffeloven bestemmelser om hvitvasking og heleri. Disse bestemmelsene får anvendelse for alle - ikke bare rapporteringspliktige foretak.

Etter straffeloven § 337 fremgår det

«For hvitvasking straffes den som yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere»

Heleri fremgår av straffeloven § 334

«For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling».

Hvitvasking og heleri er også straffbart selv om det kun er utvist uaktsomhet (jfr. straffeloven §§ 335 og 340).

Dersom et rapporteringspliktige foretak mottar vederlag, eller på andre måter håndterer verdier som er utbytte av en straffbar handling, risikerer foretaket i ytterste konsekvens å gjøre seg skyldig i heleri eller hvitvasking.

Særlige tiltak overfor høyrisikoland

I hvitvaskingsforskriften § 4-10 fremgår det hvilke land som regnes som høyrisikoland. Dersom kunden eller noen av de reelle rettighetshaverne er etablert i de statene som er nevnt i bestemmelsen, skal det alltid gjennomføres forsterkede kundetiltak.

Behandling av personopplysninger

I hvitvaskingsforskriften kap 6 er det gitt regler om behandling av personopplysninger. Disse reglene gjelder foran kravene i personopplysningsloven (GDPR) for rapporteringspliktige ved utføring av pliktene etter hvitvaskingsregelverket. Bestemmelsene inneholder blant annet en rett til å behandle sensitive personopplysninger når dette er nødvendig for å overholde plikter etter hvitvaskingsloven eller hvitvaskingsforskriften.

Krav til dokumenterbar opplæring

Hvitvaskingsloven inneholder plikt til å sikre at ansatte gis opplæring slik at de er kjent med virksomhetens forpliktelser etter loven. De ansatte skal også være i stand til å gjenkjenne forhold som kan indikere hvitvasking og terrorfinansiering. «Indikatorlisten» er et godt hjelpemiddel, men ikke tilstrekkelig for å forstå hva hvitvasking er eller hvordan det kan oppdages. Kravet om opplæringen er at arbeidsgiver skal sørge for at kunnskapen vedlikeholdes og oppdateres. Det betyr at kunnskapstiltakene skal skje jevnlig.

Den nylig vedtatte hvitvaskingsforskriften finner du her.