Hvem begår misligheter?

Økonomisk kriminalitet og misligheter er en trussel mot enkeltpersoner, private foretak, offentlig virksomhet og organisasjoner. De færreste tilfellene oppdages eller avsløres. Hvem er det som typisk begår misligheter?



Historisk sett har mennesker lett etter måter å identifisere forbrytere på. Under inkvisisjonsprosessen ble det laget tegninger av kjennetegn på de som ble ansatt for å være forbrytere. Disse kjennetegnene var basert på utseende, slik som f.eks. høye kinnben og tettsittende øyne. Det ga grunnlag for domfellelser av uskyldige personer, og grusomme overgrep mot enkeltpersoner.


Fortsatt vet vi lite om hvem som begår misligheter. Jeg er ikke kjent med forskning som kan si noe entydig om hvilke personlighetstyper som er mest tilbøyelig til å begå misligheter. Det sies at psykopater eller personer med psykopatiske eller sosiopatiske trekk, er overrepresentert i fengsler. Dersom det er riktig, kan det tyde på at personer i denne kategorien har større tilbøyelighet til å begå misligheter enn andre personlighetstyper.


Dersom vi går tilbake i tid, f.eks. til Romerriket, er det mange historier om korrupte statsledere og politikere som kan tyde på at makt og grådighet henger sammen. Dette er trekk vi kan kjenne igjen fra historien og som er like dagsaktuelt i dag.


Kanskje er det ikke først og fremst personligheten, men hvilken situasjon personen befinner seg i, som øker risikoen for at personer kommer i en situasjon der de er mer tilbøyelig til å begå misligheter enn andre.

Min erfaring fra saker om misligheter i de fleste bransjer har lært meg at mange av oss kan være tilbøyelig til å begå misligheter dersom forholdene ligger til rette for det. Det kan være flere forklaringer på det. For eksempel kan en saksbehandler som er den eneste med spisskompetanse på et område og som samtidig er enerådende og har vide fullmakter, representerer høyere risiko for misligheter enn andre. I saker som gjelder anskaffelser og innkjøp er det mange eksempler på at slike enerådende personer har blitt utsatt for tilbud om fordeler fra leverandører som ønsker å påvirke valget av leverandør. Undersøkelser viser også at ansatte som ikke er villig til å dele på oppgaver, representerer omkring en fjerdedel av mislighetssakene. Tildeling av kontrakter eller fordeler til personer man er i familie med eller har nært vennskap med, kan også forklare flere saker som gjelder misligheter.


Dersom vi kan si noe om karakteriske trekk og risikoprofil for de som er tilbøyelig til å begå misligheter, kan det hjelpe oss med å unngå feilansettelser eller forfremmelse av feil personer. Det kan også hjelpe oss til å gjenkjenne risikoen for at misligheter kan skje. Kunnskapen om hvem som begår slike handlinger og årsaker til det, kan hjelpe oss til å forebygge misligheter som i verste fall velter hele virksomheten.


Nedenfor beskrives noen funn som fremgår av årelange undersøkelser om misligheter fra ACFE (Report to the nations).


Typiske trekk


Det er flere menn enn kvinner som begår misligheter. I omkring 70 % av mislighetssakene er det menn som er gjerningspersonen. Menn står også for vesentlig større tap enn kvinner som følge av misligheter.

Det hevdes at misligheter med mannlige gjerningspersoner resulterer i 75 % høyere økonomisk tap enn om gjerningspersonen hadde vært en kvinne.

Alder sier også noe om tilbøyeligheten. De fleste mislighetene begås av personer som er mellom 35 – 50 år. Men, de mislighetene som forvolder størst økonomisk tap, er de mislighetene som er begått av personer over 55 år. Nær halvparten av mislighetene begås av personer med universitetsutdannelse. Undersøkelse viser også at 4 % av gjerningspersonene var tidligere domfelt.


Selv om dette er noen typiske trekk, er bildet selvsagt mye mer komplisert enn det. Andelen kvinner som begår misligheter øker, noe som blant annet kan forklares med at stadig flere kvinner kommer i ledende posisjoner.


Det er liten tvil om at toppledere og/eller eiere representerer den største risikoen for misligheter. Dernest kommer personer som arbeider med regnskapsføring, salg og daglig operativ virksomhet. De fleste mislighetssakene er begått av personer som har vært ansatt i virksomheten mellom 1 – 5 år. Personer med ansettelse i mellom 6-10 år, representerer ca. 23 % av sakene, og personer som har vært ansatt i mer enn 10 år, representerer ca. 24 % av sakene.


Ansatte uten lederoppgaver representerer de fleste sakene


Det er ansatte uten lederansvar som begår de fleste mislighetene. Ca. 44 % av mislighetssakene er begått av ansatte uten noen form for lederansvar eller fullmakter. I omkring 34 % av sakene er gjerningspersonen manager. Det er likevel toppledere og/eller eiere som begår misligheter som påfører virksomheten størst økonomisk tap.


Personer i ledende stilinger


Eiere og personer i den øverste ledelsen av virksomheten utgjør gjerningspersonene i omkring 20 % av sakene.


Det viser seg at toppledere og/eller eiere ofte samarbeider med andre for å begå mislighetene. I ca. 66 % av sakene har personer i denne gruppen samarbeidet med andre. Av disse sakene involverer omkring 65 % av disse korrupsjon, og mindre enn 30 % av sakene omfatter også uriktig bokføring.


Misligheter begått av toppledere og eiere pågår i snitt i 24 måneder. Dette er dobbelt så lenge som for eksempel misligheter som begås av ansatte uten lederoppgaver eller bestemte fullmakter.


Hvem påfører størst skade?


Undersøkelser viser at misligheter som er begått av eiere og/eller personer i den øverste ledelsen medfører i snitt omkring kr 8,5 millioner i økonomisk tap for virksomheten, og de står derav for de største økonomiske tapene. Det kan forklares med at de ofte har kunnskap og myndighet til å begå slike handlinger og senere dekke over sine handlinger.


En annen faktor som kan øke det økonomiske tapet, er fartstiden til den ansatte i foretaket. Undersøkelser viser at gjerningspersoner som har vært ansatt i over fem år forårsaker dobbelt så store økonomiske tap som personer som har vært ansatt i under fem år.

Dersom kun én person alene i virksomheten begår misligheter er det økonomiske tapet i snitt omkring kr 750 000. Dersom to personer samarbeider er det økonomiske tapet omkring kr 1,2 mill, mens det er omkring 3,4 mill dersom en eller flere personer samarbeider.

Videre er de økonomiske tapene som følge av misligheter er størst dersom de har pågått i mer enn 10 år. Misligheter som har pågått i 1-5 år påfører virksomheten i snitt ca. kr 1 mill i tap, mens misligheter som har pågått i 10 år eller mer, påfører virksomheten et gjennomsnittlig tap på ca. kr 2,4 mill.

Kontakt oss

(+47) 997 97 542

hello@governance.no

Gaustadalléen 21,

0349 Oslo,

Norge

  • White LinkedIn Icon

© 2017-20 Advokatfirmaet Erling Grimstad AS