Hvordan kan du beskytte virksomheten mot økonomisk kriminalitet?


Økonomisk kriminalitet slik som hvitvasking, korrupsjon og økonomisk utroskap - utgjør en av vår tids største trusler mot enkeltpersoner, foretak, organisasjoner, kommunale foretak og en rekke aktører i offentlig sektor. De færreste tilfellene oppdages eller avsløres. Mange av mistankene bortforklares, mistolkes eller skyves under teppet. Manglende kunnskap til å forstå faresignal, tolke symptomer på økonomisk kriminalitet eller vite hvordan forholdene avdekkes, fører ofte til at mistanker ikke følges opp. En rapport som ble lansert denne uke kan lære oss noe om hvorfor misligheter i arbeidsforhold skjer, hvem som avdekker det og hvordan økonomisk kriminalitet på arbeidsplassen kan oppdages. Tallene det vises til i rapporten er fra undersøkelsen som ble gjennomført i 2017, publisert denne uken.

Typetilfeller av hendelser


De aller fleste tilfellene av økonomisk kriminalitet gjelder misligheter knyttet til verdier som er virksomhetens eiendom. Dette utgjør

57 % av sakene. Dette kan være saker om økonomisk utroskap, underslag, bedrageri og ulike former for misligheter. Gjerningspersoner som begår slike handlinger, begår som regel flere enn én handling som kan karakteriseres som økonomisk kriminalitet. 38 % av sakene gjelder korrupsjon og 10 % fiktive eller uriktige fakturaer eller manipulering av kostnader eller annen regnskapsinformasjon. Grunnen til det høye tallet for korrupsjon har sannsynligvis sammenheng med at som korrupsjon regnes også tilfeller som har sammenheng med innkjøp og anskaffelser (bid rigging), interessekonflikter, urettmessige fordeler og annet. Rapporten viser at korrupsjon fortsatt er en av de aller største risikoene for mange virksomheter som opererer internasjonalt.

Av korrupsjonssakene er 53 % av sakene innenfor energisektoren, 51 % innenfor industri og produksjon og 50 % i offentlig virksomhet. Ca. 80 % av korrupsjonssaken var begått av menn.

70 % av korrupsjonssakene var begått av personer med myndighet i organisasjonen. Av disse var 32 % av personene eiere, styremedlemmer eller toppledere.

Hvordan oppdages handlingene?

Blant korrupsjonstilfellene ble 43 % av sakene oppdaget fordi gjerningspersonen levde over evne. I 34 % av sakene ble handlingen oppdaget fordi gjerningspersonen hadde usedvanlig tett kontakt med leverandører og kunder. I 23 % av tilfellene hadde gjerningspersonen personlig økonomiske problemer. Mange blir kanskje overrasket over at hele 50 % av korrupsjonssakene ble oppdaget på grunn av varsling.

For alle saker av økonomisk kriminalitet i arbeidsforhold, vekkes mistanken etter varsel. Hele

40 % av sakene avsløres på grunn av varslere. Til sammen oppdager selskapets eksterne revisor slike handlinger kun i 4 % av tilfellene. IT kontroll oppdager slike hendelser i kun 1 % av tilfellene og politiet oppdager økonomisk kriminalitet i virksomheter i kun 2 % av hendelsene. I tillegg til varslere er det internrevisjonen som oppdager de fleste tilfellene. 15 % av sakene er avslørt av internrevisor og 13 % av gjennomgang som er gjort av administrasjonen.

Hvem er gjerningspersonen?

Eiere og personer i øverste ledelse er gjerningspersonene i omkring 20 % av sakene, men står samtidig for de største økonomiske tapene. Økonomisk kriminalitet begått av dem, medfører i snitt omkring kr 6,5 millioner i økonomisk tap.

Tap som skyldes gjerningspersoner som er menn er 75 % høyere enn for kvinner som begår økonomisk kriminalitet i arbeidsforhold.

Gjerningspersoner som hadde vært ansatt i selskapet lenge, forårsaket dobbelt så store økonomiske tap som gjerningspersoner som hadde mindre enn fem års fartstid i virksomheten.

Bare 4 % av gjerningspersonene var tidligere dømt for økonomisk kriminalitet.

Hvor lenge har det pågått?

Rapporten viser at økonomisk kriminalitet, begått av gjerningsperson i virksomheten, i snitt pågår i 16 måneder før det oppdages.

Hva er skadevirkningene?

For 20 % av virksomhetene var de økonomiske tapene lavere enn kr 1,5 millioner. For 22 % av virksomhetene var tapene kr 7,5 millioner eller mer.

De økonomiske skadevirkningene var vesentlig større dersom flere gjerningspersoner samarbeidet om handlingene.

I de aller fleste tilfellene ble det aldri tilbakebetalt eller dekket noe av det økonomiske tapet fra handlingene.

Private foretak står for 42 % av sakene og de største økonomiske tapene. Organisasjoner står for 9 % av sakene og offentlig sektor for 16 % av sakene.

Virksomheter med færre enn 100 ansatte står for 28 % av sakene, og de største økonomiske tapene oppstår der. Organisasjoner med flere enn 10.000 ansatte står for 24 % av sakene. Små foretak tapte dobbelt så mye som andre i snitt. Undersøkelsen peker på en rekke forskjeller i hvilke typer av økonomisk kriminalitet foretak med færre enn 100 ansatte opplever, sammenlignet med større foretak.

Forebyggende tiltak

Halvpartene av sakene oppstår som følge av svakheter i virksomhetens internkontroll. Dette er noen av de viktigste forebyggende tiltakene. Etiske retningslinjer er vanlig i 80 % av virksomhetene. Eksternrevisor og internrevisjon er også blant de mest vanlige tiltakene som virksomhetene mener beskytter mot slike hendelser. Varslingskanaler er tiltak 63 % av virksomheten rapporterer beskytter de mot økonomisk kriminalitet. Andre tiltak virksomheten nevner som forebyggende tiltak er blant annet, retningslinjer mot økonomisk kriminalitet, opplæring av ansatte og ledere, compliance eller anti-fraud team, risikovurdering, stikkprøvekontroller, data monitorering, jobbrotasjon og honorar til varslere.

Last ned: REPORT TO THE NATIONS 2018



Kontakt oss

(+47) 997 97 542

hello@governance.no

Gaustadalléen 21,

0349 Oslo,

Norge

  • White LinkedIn Icon

© 2017-20 Advokatfirmaet Erling Grimstad AS