Hvitvasking i eiendomsbransjen - Økt rapportering fra eiendomsmeglere


Det har lenge vært kjent at eiendomshandel er godt egnet for å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger, skatte- og avgiftsunndragelser, bedragerier eller andre former for ulovlige forhold. En kjent måte å hvitvaske utbyttet på i eiendomsbransjen er å bruke midler fra ulovlige handlinger til oppussing eller utbedringer av fast eiendom.


Ved å kamuflere at oppgraderingen er finansiert med svarte eller ”ulovlige” penger, kan skitne

penger gjøres "hvite" uten at noen stiller spørsmål ved verdiøkningen. Bruk av stråmenn som

enkeltpersoner eller selskap til å fronte handelen, er en annen kjent fremgangsmåte.

Stråmenn handler på oppdrag for den som hvitvasker og kan enkelt sikre at oppdragsgiveren blir eier av eiendommen rett før eiendommen videreselges med fortjeneste. Oppgjør mellom oppdragsgiver og stråmenn kan skje på forskjellige kamuflerte måter som myndighetene har store problemer med å avsløre. Bruk av kompliserte eierforhold og bruk av blankoskjøte (åpent skjøte) er vanlig, men kan også være en måte å hvitvaske midler på. Risikoen for hvitvasking i eiendomsbransjen er omtalt i trusselvurderingen for 2017.

Eiendomsmeglere blir stadig flinkere til å avsløre unaturlige aktiviteter og beslutninger fra sine kunder. Rapportering av mistenkelige transaksjoner har økt vesentlig i 2017. Finanstilsynet har utgitt egen veileder for eiendomsmeglere.

Personer som ikke benytter eiendomsmegler eller personer gjør direkte kjøp av fast eiendom uten at eiendommen legges ut i markedet, faller utenfor eiendomsmeglernes kontroll. Aktørene som kan oppdage hvitvasking i slike tilfeller er blant annet advokater som forestår oppgjøret mellom partene eller bankene som kan se pengeoverføringene i eiendomstransaksjonen.