Hva er nytt i EUs sjette hvitvaskingsdirektiv?


Stortinget er i ferd med å behandle lovforslag til ny hvitvaskingslov basert på EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Mens vi venter på ny hvitvaskingslov med bakgrunn i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, har EU kommet med sitt femte og sjette direktiv. Det femte ble vedtatt i slutten av 2017.


Hva er nytt i EUs sjette hvitvaskingsdirektiv?

EUs sjette hvitvaskingsdirektiv, også kalt 6AMLD, er forventet å bli vedtatt i løpet av sommeren 2018. Formålet med utkastet til direktivet er at det skal være vanskeligere for kriminelle å utnytte forskjellene i de enkelte medlemslandenes sanksjoner og regelverk mot hvitvasking. Nasjonale forskjeller kan resultere i svakere innsats mot kriminelle som er avhengig av å kunne hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger. Ved nasjonale forskjeller kan kriminelle derfor velge å hvitvaske i de landene der hvitvaskingskontrollen er svakest.

Cyberkriminalitet som lovbrudd er inntatt i det sjette hvitvaskingsdirektivet. Det innebærer blant annet at de som er ansatt i en rapporteringspliktig virksomhet må ha opplæring i hvordan de kan oppdage og håndtere utbytte fra cyberkriminalitet.

Hvitvasking av utbytte begått ved selvvask, inngår i det nye hvitvaskingsdirektivet som EU kommisjonen har foreslått. Det er mange eksempler på selskap som begår selskapskriminalitet i form av korrupsjon, skatteunndragelse, konkurranselovbrudd eller andre former for kriminalitet som gir utbytte (eller besparelser som følge av kriminalitet). Når selskap hvitvasker utbytte fra slik kriminalitet de selv har begått, kalles det selvvask. Det samme gjelder selvvask gjort av privatpersoner, organisasjoner og andre. I Norge har vi straffebestemmelse som rammer selvvask, men det er mange land som ikke har en slik straffebestemmelse.

Adgangen til å konfiskere midler fra hvitvasking, forutsetter ikke nødvendigvis at det foreligger dom eller at gjerningspersonen kan identifiseres.

Forsøk på, og samarbeid om eller bistand til, å sikre utbytte vil bli gjort ulovlig i direktivet. I Norge er dette allerede forbudt etter hvitvaskingsbestemmelsene i straffeloven.

Det er foreslått en minimumsstraff for hvitvasking på fengsel i fem år for alvorlig hvitvasking.


Hvorfor bør vi være opptatt av hvitvasking?

Muligheten til å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger, er selve forutsetningen for at kriminelle kan benytte utbytte fra sine straffbare handlinger. Kriminelle misbruker banker, eiendomsmeglere, advokater, regnskapsførere, bil- og båtforhandlere, spillselskap, betalingsformidlingstjenester og andre foretak for å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger. Kriminelle trenger hjelp av disse aktørene for å skjule midlenes opprinnelse og for å få det til å se ut som om de har skaffet verdiene på ærlig vis. Kriminelle benytter medhjelpere i form av stråmenn som påtar seg å være styremedlemmer, daglig ledere eller representanter for selskap. Dette gjør de for å fjerne seg selv fra selve hvitvaskingsoperasjonen, samtidig som de sørger for at utbytte fra straffbare handlinger sluses gjennom selskap som ser ut som om de operer på en naturlig måte. Sannheten kan være at salgene er fiktive og at hele omsetningen er fiktiv, kun for å skape en bokført fortjeneste som kan gi de kriminelle en legitimasjon for de midlene de ønsker å benytte åpent, uten at noen stiller spørsmål.

Alle de som hjelper kriminelle til å hvitvaske eller unnlater å oppfylle sine plikter til å forhindre hvitvasking, er indirekte med på å fyre opp under kriminalitet i og utenfor Norge. Medhjelperne aner lite om pengene stammer fra narkotikatrafikk, spritsmugling, smugling av illegale varer, korrupsjon, terrorformål eller andre kriminelle handlinger nasjonalt eller internasjonalt.

Ny hvitvaskingslov i Norge

I Norge behandler Stortinget i disse dager EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Det er utarbeidet to NOU'er og et lovforslag som Stortinget er i ferd med å ta stilling til i vårsesjonen 2018. Resultatet kan bli ny hvitvaskingslov som blant annet legger opp til risikobasert tilnærming og øker risikoen for rapporteringspliktige, dvs. banker, eiendomsmeglere, advokater, regnskapsførere, revisorer og en hel rekke andre aktører. Bot for regelbrudd kan koste inntil kr 44 millioner for enkelte rapporteringspliktige foretak og deres styremedlemmer og ledere.

Mens vi venter på ny hvitvaskingslov med bakgrunn i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, har EU kommet med sitt femte og sjette hvitvaskingsdirektiv. Det femte ble vedtatt rett i slutten av 2017.


Kontakt oss

(+47) 997 97 542

hello@governance.no

Gaustadalléen 21,

0349 Oslo,

Norge

  • White LinkedIn Icon

© 2017-20 Advokatfirmaet Erling Grimstad AS