Forslag til ny hvitvaskingslov: Det kan bli risikabelt å være styremedlem


Artikkelen ble opprinnelig publisert i E24 23.02.2018 av Hans Jordheim.

Tidligere har overtredelsegebyrer blitt gitt til foretaket. Nå ønsker Regjeringen å kunne gi bøter opptil 44 millioner til enkeltpersoner.


16. februar la Finansdepartementet frem forslag til lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering – også kalt hvitvaskingsloven. Det bygger i stor grad på EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

– Regelverket som nå legges frem, vil bidra til kriminalitetsbekjempelse på mange områder. Informasjon som rapporteres inn etter hvitvaskingsloven, vil også være ett av flere viktige verktøy i regjeringens innsats mot arbeidslivskriminalitet, sier finansminister Siv Jensen ifølge Regjeringens egne sider.

- Verdt å sperre opp øynene

Erling Grimstad, daglig leder i Advokatfirmaet Erling Grimstad AS, mener noen av endringene er verdt å sperre øynene opp for. Han tenker da først og fremst på hva Regjeringen foreslår som reaksjoner ved overtredelse av hvitvaskingsloven.

– Det mest dramatiske er at forslaget vil gjøre det mulig å gi betydelige overtredelsesgebyrer til enkeltpersoner, ikke bare til foretak. Dersom et selskap ikke har fulgt regelverket godt nok, kan styremedlemmer, daglig leder og hvitvaskingsansvarlig få bøter.

– Ved grove overtredelser kan for eksempel en bank straffes med gebyr opptil 44 millioner, og Regjeringen foreslår at styremedlemmer skal kunne straffes personlig med overtredelsesgebyr på samme beløp, sier han.

Mindre strenge beviskrav

Resultatet blir ifølge Grimstad at risikoen ved å være styremedlem, daglig leder eller hvitvaskingsansvarlig i et selskap øker dramatisk.

– Hvis styremedlemmene ikke passer på at det er god nok internkontroll og at hvitvaskingsregelverket følges, kan de personlig rammes.

Han viser som eksempel til boten Danske Bank fikk i desember 2017 fra danske tilsynsmyndigheter. De måtte da ut med 12,5 millioner danske kroner for manglende etterlevelse av hvitvaskingsreglene.

– Om styret ikke innretter kontrolltiltakene godt nok, kan det bli svært kostbart også for enkeltpersoner, sier han.

Advokaten mener i tillegg det er betenkelig at grunnlaget for fastsettelse av overtredelsesgebyr i den størrelsen det er snakk om, er svært ulik kravene i en straffesak.

– Etter de nye hvitvaskingsreglene kan Finanstilsynet, Lotteritilsynet og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet beslutte å gi overtredelsesgebyr og andre sanksjoner for overtredelse av hvitvaskingsregelverket. Da gjelder ikke de samme beviskravene som i en straffesak, sier Erling Grimstad.

Han legger til at han forstår lovforslaget med bakgrunn i den samfunnsmessige oppgaven som ligger i det å bekjempe terrorvirksomhet og hvitvasking, men mener det er verdt å følge med på denne regelendringen for rapporteringspliktige fordi risikoen øker og kravene til internkontroll skjerpes veldig.

Ikke gebyr uten skyld

Finansdepartementet forklarer at lovforslaget er et middel for å sørge for at brudd på hvitvaskingsregelverket blir oppdaget og sanksjonert.

– Forslaget går ikke ut på at fysiske personer kan bli ilagt overtredelsesgebyr uten hensyn til skyld. Tvert imot: Overtredelsesgebyr forutsetter at det er utvist forsett eller grov uaktsomhet i tilknytning til lovbruddet. Dette er i samsvar med dagens straffehjemmel, som også i dag vil kunne ramme styremedlemmer, daglig leder og andre ansatte, sier statssekretær Geir Olsen (V).

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge sier de ikke har fått sett godt nok på lovforslaget ennå, men at de har visst en stund at dette har vært på trappene.

– Vår generelle uttalelse er at vi støtter opp under arbeidet mot all form for økonomisk kriminalitet, sier han.