Nordmenn er villige til å hvitvaske penger - 

viser vår undersøkelse

En undersøkelse som Opinion har utført på vegne av Advokatfirmaet Erling Grimstad AS, tyder på at nordmenn har en tilbøyelighet til å opptre som stråmenn.

 

15. oktober 2018 trådte ny hvitvaskingslov i kraft i Norge. Med dette regelverket skjerpes kravene til rapporteringspliktige foretak. I denne sammenheng har vi undersøkt hvorvidt nordmenn er villige til å opptre som stråmenn ved hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Personene ble stilt fire spørsmål. Spørsmålene og resultatet ser du nedenfor. 

Hva er en stråmann?

En stråmann, eller et "muldyr", er en person som foretar en rettslig disposisjon på vegne av en annen person. Dette innebærer at personen som reelt sett står bak disposisjonen - for eksempel ved pengeoverføringer - kan være 

anonym.

Hva mener vi med "tilbøyelighet"?

I vår undersøkelse bruker vi begrepet "tilbøyelighet" for personer som har svart følgende på spørsmålene: 1) Ja, helt sikkert, 2) Ja, ganske sikkert, og 3) Kanskje.

Én av fem viser tilbøyelighet til å bistå med 

pengeoverføringer - store variasjoner i befolkningen

Spørsmål: Dersom du fikk tilbud om et godt betalt oppdrag fra et firma som gikk ut på å overføre penger fra en person til en annen eller fra et selskap til et annet, ville du takket ja?

3 % svarer et ubetinget 'ja' på spørsmålet, og ytterligere 4 og 13 prosent viser tilbøyelighet

Rundt én av ti (9 %) svarer 'vet ikke' og har dermed ikke et klart standpunkt

Menn har noe større tilbøyelighet enn kvinner (26 mot 15 prosent).

 

Personene under 40 år viser klart større tilbøyelighet til å bistå med slike overføringer enn de som er eldre.

Gruppen 60 år+ tar i størst grad klart avstand fra slik handlinger.

Fortsatt stor tilbøyelighet tross fravær av informasjon om pengenes opphav

* Gruppen som viste tilbøyelighet over, følges opp med ytterligere spørsmål.

Spørsmål: Dersom du ikke fikk noen informasjon om hvor pengene stammet fra, ville du takket ja til oppdraget?

Selv om personene ikke får opplysninger om hvor pengene stammer fra, er det fortsatt mange som viser tilbøyelighet til å bistå med pengeoverføringer.

Også her er menn mer tilbøyelige til å svare 

bekreftende enn kvinner, mens hovedskillet etter alder går mellom de som er henholdsvis over og under 40 år. 

Økende skepsis ved informasjon om svarte penger

Spørsmål: Dersom du fikk vite at det kunne være "svarte" penger du skulle overføre, ville du takket ja til oppdraget?

Villigheten avtar markant dersom man får informasjon om at det dreier seg om svarte penger.

Halvparten av de som i utgangspunktet viste tilbøyelighet til å bistå med pengeoverføringer, svarer et klart 'nei' dersom de fikk vite at det var svarte penger som skulle overføres.

Det er fortsatt forskjell mellom menn og kvinner og de ulike aldersgruppene, men avstanden er her mindre.

Størst skepsis ved informasjon om utbytte fra ulovlige handlinger

Spørsmål: Dersom du fikk vite at pengene du skulle overføre var utbytte fra ulovlige handlinger, ville du takket ja til oppdraget?

© 2017-18 Advokatfirmaet Erling Grimstad AS

  • White LinkedIn Icon

Dersom man får informasjon om at det ikke bare er svarte penger, men at pengene stammer fra ulovlige handlinger, svarer nær 2 av 3 som i utgangspunktet var tilbøyelige et klart 'nei'.

Det er fortsatt stor forskjell mellom menn og kvinner (minst skepsis hos menn).

Likevel er det 18 % som fortsatt viser tilbøyelighet. Blant menn er andelen 21 %. I gruppen 30-39 år er andelen på hele 25 %.

Basene i undergruppene er imidlertid små, og resultatene må derfor tolkes med en viss varsomhet.

Hva er konklusjonen?

Én av fem nordmenn viser tilbøyelighet til å være stråmenn

18 % av disse (ca. 4 % av hele befolkningen - over 200 000 nordmenn) viser tilbøyelighet også ved informasjon om at pengene stammer fra ulovlige handlinger

Last ned rapporten her: