Økonomisk kriminalitet og styrets ansvar

Økonomisk kriminalitet kan dreie seg om et bredt spekter av straffbare handlinger. Arbeidslivskriminalitet, hvitvasking, bedrageri, underslag, skattesvik, korrupsjon, økonomisk utroskap, gjeldsforbrytelser er bare noen eksempler på slike lovbrudd.

Økonomisk kriminalitet er blant de største truslene mot private foretak, deres eiere og ansatte. Slike handlinger kan true foretakets eksistens, tilliten til kunder, leverandører, samarbeidspartnere og offentlige myndigheter. Det er mange eksempler på at både foretaket og ledere eller ansatte i foretaket blir straffeforfulgt for økonomisk kriminalitet. Også i kommuner, offentlige etater, organisasjoner er det mange eksempler på negative konsekvenser av økonomisk kriminalitet.

Les videre om hvordan styret kan forebygge økonomisk kriminalitet.

Forebygging av økonomisk kriminalitet

For å forebygge økonomisk kriminalitet i egen virksomhet må styret og den øvrige ledelsen kjenne til og forstå interne sårbarheter og hvilke trusler som kan ramme virksomheten.

Utarbeidelse av rammeverk for å beskytte virksomheten starter med identifisering av risiko og evaluering av effekten av de tiltak som eksisterer for å motvirke risikoen. Risikovurderingen utgjør derfor grunnlaget for å identifisere de tiltakene som kan styrke virksomhetens motstandsdyktighet mot økonomisk kriminalitet.

Styret har det overordnede ansvaret. Uten styrets oppmerksomhet og engasjement om tiltak mot økonomisk kriminalitet, er det tilfeldig hva som gjøres. Det å velge bort påse – ansvaret er også et valg styret gjør, noe som kan føre til fatale konsekvenser.

Hvis styret derimot gjennomfører tiltak og viser at styret tar sitt ansvar på alvor vil det gi resultater. Styret bør derfor bestille risikovurdering, oppdatering av rutiner, resultater fra internkontroll, rapportering til styret av status og eventuelle avvik.

Etablering av et robust og velfungerende system for varsling i arbeidsforhold er kanskje den oppgaven som er enklest for styret å starte med.