Hvorfor begår noen personer misligheter?

Økonomisk kriminalitet og misligheter er en trussel mot enkeltpersoner, private foretak, offentlig virksomhet og organisasjoner. Hvorfor begår noen personer misligheter?

Mange bedriftsledere forventer at revisor avslører misligheter og foretar seg derfor ikke annet enn å avvente revisors eventuelle funn. I virkeligheten er ikke den ordinære revisjonen av foretakets årsregnskap og årsoppgjør innrettet slik at det kan forventes at revisor oppdager misligheter. Det må derfor gjennomføres ytterligere tiltak for å beskytte virksomheten mot misligheter. Kunnskap om årsakene for hvorfor enkelte begår misligheter, kan hjelpe oss til å forebygge misligheter.

Nedenfor forklarer vi årsakene til at noen begår misligheter.

Motiv

For det første er det enkelt å forestille seg at personer kan ha et motiv for å skaffe seg en vinning som vedkommende ikke har krav på. Noen mennesker lever over evne, har store økonomiske vanskeligheter, er spilleavhengige, rusavhengige eller har kommet i en livssituasjon som medfører plutselige endringer og behov for midler utover det vedkommende mottar i lønn og andre ytelser.

Undersøkelser viser at omkring 40 % av sakene der misligheter er avslørt, skyldes at gjerningspersonen levde over evne. I tillegg kan finansielle vanskeligheter forklare årsaken til omkring 30 % av mislighetssakene.

Den tredje mest fremtredende indikatoren er at gjerningspersonen hadde usedvanlig god kontakt med enkelte av foretakets kunder eller leverandører. Disse var involvert i de mislighetene som ble begått.

For å forsvare overfor seg selv at man har begått misligheter, er det ikke uvanlig at gjerningspersonen hevder at det er levert en ekstraordinær arbeidsinnsats uten kompensasjon. Gjerningspersonen kan mene at det forsvarer at vedkommende tar seg til rette og får dekket private kostnader eller oppnår andre irregulære fordeler fra arbeidsplassen.

Muligheter til å begå misligheter

For det andre forutsettes det at gjerningspersonen har muligheter til å begå misligheter. På de fleste arbeidsplassene er det en rekke muligheter til å få tilgang til midler eller oppnå uberettigede fordeler som holdes skjult for arbeidsgiver. Tyveri av gjenstander fra arbeidsplassen er bare ett eksempel på dette.

Ansatte som har ansvar for innkjøp kan se en mulighet for å få entreprenøren som utfører arbeid for arbeidsgiveren, til å også levere varer eller tjenester til vedkommendes private hytte eller bolig. En annen åpenbar mulighet kan være å få entreprenøren til å utføre småreparasjoner på egen bolig. Kostnadene til dette skjules ved at entreprenøren fører kostnadene i fakturaen som sendes til arbeidsgiveren.

Andre muligheter å begå misligheter på er å sende krav til arbeidsgiver som ikke inneholder reelle utlegg som arbeidsgiver skal betale. Det kan være overdrevne eller helt fiktive utlegg og kostnader som urettmessig belastes arbeidsgiver. Resultatet er at arbeidstakeren sparer private utlegg som arbeidsgiveren blir forledet til å betale.

Oppdagelsesrisikoen

For det tredje har oppdagelsesrisikoen betydning for om gjerningspersonen begår misligheter. Det er særlig gjerningspersonens egen opplevelse eller antakelse av risikoen for å bli oppdaget som avgjør om vedkommende tar sjansen på å begå misligheter.

Høy opplevd risiko for å bli oppdaget, vil sannsynligvis føre til at personen avstår fra å gjennomføre planen om å foreta seg noe som kan skaffe personen en uberettiget fordel. Dersom det er enkelt å stjele gjenstander fra arbeidsplassen, uten at arbeidsgiver oppdager det, er det derfor også større muligheter for at noen ansatte vil ta sjansen på å gjøre nettopp det.

Sosial aksept på arbeidsplassen

For det fjerde har det sannsynligvis betydning om det er en sosial aksept for regelbrudd på arbeidsplassen. La oss ta et eksempel. Dersom det er en kultur der ansatte i en salgsavdeling blir enige med hverandre om å gi seg selv rabatter som var bestemt for kunder, kan det være enklere å akseptere det. Motsatt vil en ansatt som er alene om å begå slike handlinger, vegre seg fordi vedkommende er redd for hva andre vil si og konsekvensene av regelbruddet. Et annet eksempel kan være at du inngår avtale med en kollega om at dere begge overdriver utlegg på reiseregningen som leveres til arbeidsgiver. Når begge er enige om det, oppfattes det kanskje som mer akseptabelt.

Dersom flere ansatte på en arbeidsplass aksepterer regelbrudd, kan det være vanskelig for andre ansatte å si nei eller varsle om de irregulære forholdene.

Motsatt vil en arbeidsplass der ansatte ikke aksepterer regelbrudd, gjøre de vanskelig for ansatte å begå misligheter. Det gjelder selv om det foreligger motiv, muligheter og lav oppdagelsesrisiko. Derfor kan en sterk organisasjonskultur stanse ansatte fra å begå handlinger fordi de oppfatter det som uakseptabelt.

Ledelsens holdning og egen opptreden kan være avgjørende. Dersom ansatte kjenner konsekvensene av å begå misligheter og vet at ledelsen undersøker mistanker og anmelder ethvert tilfelle av misligheter, kan det stanse noen fra å begå misligheter.

Hvilke handlinger begås?

De aller fleste tilfellene av misligheter og økonomisk kriminalitet er knyttet til verdier som er arbeidsgivers eiendom. Det kan være tyveri av gjenstander fra arbeidsplassen, underslag, bedrageri i forbindelse med reiseregninger eller andre kostnader som uriktig belastes arbeidsgiver.

Andre eksempler er tyveri av oppfinnelser, forretningshemmeligheter eller andre immaterielle rettigheter som tilhører arbeidsgiver.

Nær 40 % av mislighetene gjelder korrupsjon. Det kan være situasjoner der gjerningspersonen aksepterer bestikkelse i forbindelse med arbeidsforholdet. De fleste sakene som gjelder korrupsjon begås av personer som har myndighet til å gjennomføre anskaffelser eller som sitter i ledende posisjoner og dermed kan instruere andre på arbeidsplassen.